Bibelen er i stor grad skrevet fra et androsentrisk (mannlig) perspektiv, men det finnes bemerkelsesverdige unntak. At forfatteren er mann, betyr nemlig ikke at kvinnenes synsvinkel forsvinner. Ser vi grundigere etter, oppdager vi ofte at historiens egentlige helt ikke er den vi først antok. Både Sandra Glahn og Richard Bauckham viser—på hver sin måte—hvordan kvinner trer frem som nøkkelpersoner i både Det gamle og Det nye testamentet (Buckham, 2002, loc. 109, 133).
I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i Esters bok i det gamle testamente.
Kort sammendrag
Historien i Ester viser to kontrastfulle dronninger (Vasjti og Ester), to rådgivere (Haman og Mordekai) og to konger – den synlige Ahasverus (Xerxes I) og den usynlige, men handlende Gud. Vasjti mister kronen fordi hun nekter å bli gjort til et trofé; fire år senere løftes den foreldreløse jødiske jenten Ester opp som ny dronning. Når Haman planlegger folkemord på jødene, risikerer Ester livet ved å gå usummert inn til kongen. Med klokskap redder hun folket, Haman henrettes i sin egen galge, og Mordekai får Hamans tidligere posisjon. Temaene spenner fra maktmisbruk, kvinneverdi og minoritetsundertrykkelse til Guds skjulte ledelse og sivilt mot.
Innledning
For mange år siden bodde ei ung jente i fosterhjem hos oss. Hun elsket å høre historien om dronning Ester, og jeg leste ofte historien for henne om kvelden. Ester var selv et fosterbarn, og mye i historien talte til den lille jenta som bodde hos oss. Boken om Ester handler om hvordan en ung jødisk jente redder et helt folk folk fra å bli utryddet. I boken leser vi om to dronninger, to politiske rådgivere, og to konger – hvor den ene kongen er usynlig men aktiv (Gud).
Vasjti og kongens gjestebud
Boken starter med at dronning Vasjti og kong Ahasverus arrangerte hvert sitt «gjestebud». Etter en hel ukes fest bestemmer kongen seg for å tilkalle dronning Vasjti for at hun skulle vise seg frem for festdeltakerne. Vasjti er et «kjælenavn» og betyr «begjært», «best», eller «den vakre». Bibelen sier ikke hvem hun var, og tegner heller ikke et spesielt negativt bilde av henne. Men hun står som en kontrast til kongen og hennes menn. Når hun nekter å opptre på kongens fest sier det mer om kongen enn om henne. Hva skulle hun gjøre der? En jødisk tradisjon sier at kongen ønsket at hun skulle opptre med kun en krone på hode. Uansett er det klart at kongen anser henne som sin eiendom. Han vil vise «gutta på festen dama si». Han har ikke hensyn til hva hun føler, og gjør henne til en «ting». I stedet for å beskytte sin kone presser han henne til å ta en avgjørelse. Hun hadde i realiteten få valg. Hvilket signal hadde dronningen sendt dersom hun møtte og gjorde det kongen bad henne om? Skal dronninger være trofer for konger? Det er ingen ting som tyder på at dronningen brøt persisk lov ved å avvise kongen. Han hadde sendt sju rådgivere for å hente henne, så hun må ha følt på presset. Det er først i etterkant av hendelsen at kongen og hans rådgivere lager en lov som angår kvinners relasjon til sine menn. Det hele virker absurd. Hvorfor i all verden skal en konge bestemme at alle kvinner i riket må lyde sine menn blindt? Kanskje kongens stolthet var såret? Det er en klar parallel mellom kongens og hans rådgivere som velger å undertrykke alle kvinner i riket, og Haman som litt senere vil utrydde alle jøder.
Ester blir dronning
Omtrent fire år etter episoden med dronning Visjti blir Ester ny dronning. Når den nye dronningen skal velges er det kun yttre kvaliteter kongen og hoffet ser etter. Dronningen må være vakker. Historien gjenntar seg, og det forteller mye om hvem kongen, og hva slags folk han hadde rundt seg.
Visjti og Ester — kontraster og risiko
Dronning Visjti nektet å tre frem for kongen. Dronning Ester trer frem for kongen uten tillatelse. Begge kvinnene risikerte livene sine. Ironien i historien er at når kongen avsetter Visjti og pålegger alle kvinner å underordne seg, reiser Gud opp en ung jente som virkelig får innflytelse. Visjti var mest sannsynlig av kongelig ætt. En tradisjon sier at hun var datter til kong Belsassar, og barnebarn til Nebukadnesar. Ester derimot tilhørte en liten jødisk minoritet, var foreldreløs og kun ei ung jente. Hun tilhører en undertrykt minoritet, og måtte skjule sin jødiske identitet. Hennes slektning Mordekai kunne blitt helten i historien, men Gud velger å bruke den minst sannsynlige kandidaten for å beskytte sitt folk.
Første kapittel og riksrett
I det første kapittlet i Esters bok leser vi om dronning Visjti. Hun avholder en bankett, blir tilkalt til kongens bankett, nekter, blir diskuter, blir avsatt, og alle andre kvinner i riket blir «nedgradedert». Det persiske riket, og dets lover viser seg å være svært diskriminerende og undertrykkende. Og det skal bli værre. Snart skal et helt folk bli truet av utryddelse i hele riket. Kongen i Persia kalles også Xerxes og vi kjenner ham som sønn av kong Dairus, og kongen som tapte krigen mot Sparta.
Haman og Mordekai
Haman var en av kongens rådgivere. Haman krevde respekt, og når jøden Mordekai nektet å bøye seg for Haman bestemte Haman seg for at alle jøder i riket måtte utryddes. Han fikk bygd en gigantisk galge for å henge Mordekai, men ble til slutt selv hengt i galgen han hadde lagd. Å være dronning eller politisk rådgiver i Persia var forbundet med livsfare. Selv ikke dronningen var beskyttet fra kongens innfall. Dronning Ester levde daglig i livsfare, det samme gjorde Mordekai. Haman trodde han satt trygt, men «hovmodet sto for fall».
Visjti som offer
Dronning Visjti ble et offer. Hun valgte å ikke bøye seg for kongens urimelige krav. Hun var dronning og lot seg ikke «tingliggjøre». Hennes intigirtet kostet henne tronen, og i følge en tradisjon også livet. I tillegg påførte hendelsen lidelse for kvinnene i det persiske riket. Kong Ahasverus fremstår som lunefull og selvopptatt, og han undertrykker sitt folk.
Guds rettferdighet og Ester som redningsmann
Men Gud er en rettferdig konge. Han avsetter den onde Haman, og løfter opp Mordekai og Ester, og beskytter et helt folk fra å bli utryddet. Ingen tvinger Ester til å handle, men hun lar seg overtale av Mordekai og går til kongen. Ester utviser klokskap og respekt og evner til å overtale kongen. Hun sørger også for at Mordekai får en mektig posisjon i den Persiske administrasjonen. Mordekai og Ester var et team. Og dronning Ester var mer enn «et pent ansikt». Kanskje for første gang erfarte kong Ahasverus velsignelsen i en dronning som han kunne arbeide i team med?
Kilde:
Buckham, R. (2002). Gospel Women: Studies of the Named Women in the Gospels. Wm. B. Eerdmans Publishing Co (loc. 109, 133).
Glahn, S. (2017). Vindicating the Vixens: Revisiting Sexualized, Vilified, and Marginalized Women of the Bible (1st ed). Kregel Publications (s.354-369).
Legg inn en kommentar