De siste dagene har jeg lest om Edmund Burke og konservatismen. John Stuart Mill kalte i sin tid de konservative «The Stupid Party», men det er ingenting ved Edmund Burke som tilsier at en slik beskrivelse er passende. Burke skrev skarpt mot den franske revolusjonen (Loc 492). Han regnes som den største moderne konservative tenker (Loc 495).
Spenningen mellom liberale og konservative krefter
Spenningen mellom liberale og konservative krefter gjør det fristende å sette merkelapper. Den siste tiden har jeg reflektert over hvordan våre konservative kristne verdier kan lede til diskriminering.
Kirken og kvinners tjeneste gjennom historien
Jeg har lest flere hundre sider om kirken fra «Jesus-bevegelsen» (tidlig kristen tid) og gjennom oldtiden. Det er lett å se hvordan kirken har diskriminert kvinner i relasjon til kristen tjeneste. Samtidig er det lett å se hvordan kirken har opphøyd Maria, Jesu mor. Maria avbildes med effekter som kun biskoper skal bære, og med hevede armer omgitt av apostlene. Det bildet som trer frem er kontrastfylt, og viser at det har vært strid om kvinners rolle gjennom hele kirkens historie.
Hvem er egentlig konservativ?
Men hva har det med å være konservativ å gjøre? Vi som har et egalitært syn på kjønnsroller kan fort bli assosiert med liberale krefter. Men hva da om kirken i tidlige tider tillot kvinner roller som dagens konservative ikke vil gi dem? Hvem er da konservativ eller liberal? Ordene mister mening. Å være konservativ betyr i teorien å verne om det som allerede er gitt – men hvilket «gitt»? Når historien viser seg mindre entydig enn man trodde, kan det å insistere på tidligere, glemte praksiser faktisk være det mest konservative man kan gjøre.
1100-1200 tallet
Det er ingen tvil om at kirken gav kvinner større mulighet tidligere, og at det går et skille før og etter det tolvte århundre. Det har opplevdes direkte frustrerende å se hvor mye dokumentasjon som finnes for kvinners deltagelse opp gjennom kirkehistorien, og samtidig få høre at «tradisjonen» lærer at kun menn kan inneha visse roller. Det er rett og slett feil, og en omskrivning av historien.
Forskning som reetablerer kvinners rolle
Kevin Madigan har skrevet «en ny historie» om oldtidens kristendom, og sier klart og tydelig at de siste tiårs forskning gjør det umulig å ikke skrive inn igjen kvinnenes rolle i kirkehistorien.
Til slutt et sitat:
“It is clear that women were active in the expansion and shaping of the Church in the first centuries: they were apostles, prophets, teachers, presbyters, enrolled widows, deacons, bishops, and stewards. … In short, to the question of whether there were women officeholders in the Church’s first centuries our study returns a resounding answer: yes!”
Ute Eisen (Macy, 2012, s. 18)
Litteratur
Macy, G. (2012). The Hidden History of Women’s Ordination: Female Clergy in the Medieval West. Oxford University Press.
Madigan, K. (2015). Medieval Christianity: A New History. Yale University Press.
Legg inn en kommentar