Affeksjon – følelsen av hengivenhet og båndet mellom mennesker – skaper dypere og mer varig stabilitet enn ideer og strategier alene. Edmund Burke minner oss om at ledere først og fremst forvalter tillit, lojalitet og sosiale røtter.
Hva er affeksjon?
Affeksjon beskrives som en følelse av hengivenhet eller emosjonell påvirkning. Den viser seg som personlig tilknytning, kan høres i stemmeleiet og ligger til grunn for hvordan vi verdsetter hverandre og gjenstander.
Edmund Burke: Følelsen foran ideen
Edmund Burke hevdet at menneskers affeksjon er hjørnesteinen i stabile politiske samfunn, og at politikere derfor må være varsomme med å krenke eller neglisjere disse følelsene. Oppgaven til en leder er å:
- skape nye bånd der de mangler
- styrke svake bånd
- verne om sunne bånd
Burke rangerte idéer lavere enn følelser og så lederen primært som en forvalter av tillit, lojalitet og sosiale bånd. Han var ikke imot endring, men avviste forakten for fortiden:
«…better to avail themselves of the general bank and capital of nations, and of ages.»
Praktiske implikasjoner for kristen ledelse
I kristen sammenheng bør vi kritisere ledelse som ensidig betoner ideer, strategier eller «åpenbaringer», og samtidig overser røtter og tradisjon. Det er meningsløst å kopiere fortiden ukritisk, men like meningsløst å neglisjere den. Som en forkynner spøkte: å rive ned bakspeilet i bilen for å fokusere fremover – det rådet følger vi ikke.
Konklusjon
Affeksjon minner oss om at mennesker samles rundt følelser og relasjoner før de samles om programmer og planer. Ledere som løfter frem det som binder oss sammen, taler til hjertene våre – og legger grunnlaget for varig stabilitet.
Kilde
Burke, E. (u.å.). A Philosophical Enquiry into the Sublime and Beautiful: And Other Pre-Revolutionary Writings. Grapevine India.
Legg inn en kommentar