Den siste tiden har jeg lest mye av Lucy Peppiatt. Hun presenterer en tolkning av 1. Korinterbrev 11:2-16 som skiller seg fra mange andre teologers. Det jeg liker best, er at hun ikke forsøker å forsvare Paulus, men mener at deler av teksten gjenspeiler synspunktene til en mindre gruppe i Korint. Dette snur situasjonen på hodet: en liten elite av menn stilles i et dårlig lys, mens Paulus fremstår i et mye bedre lys. Jeg anbefaler å lese noe av det hun skriver. Hennes bok, «Rediscovering Scripture’s Vision for Women: Fresh Perspectives on Disputed Texts,» er tilpasset et bredt publikum.
Paulus og korinternes korrespondanse
Det er kjent at Paulus tidvis siterer hva andre mener, og spesielt i brevet til korinterne kan det virke som han gjør dette. Tross alt hadde de allerede hatt en omfattende korrespondanse før 1. Korinterbrev ble skrevet. Det første brevet Paulus skrev til korinterne eksisterer ikke lenger. Dessuten kjente Paulus menigheten godt, siden han hadde vært med på å grunnlegge den. De hadde hatt mange samtaler, og Paulus hadde fått både muntlig og skriftlig informasjon fra dem.
Hodeplagg og teologisk spenning
Han begynner med å rose dem for at de holder fast på de tradisjonene han ga dem, men er raskt ute med et «men». Allerede i vers tre sier han: «Men jeg vil dere skal vite at …». Med andre ord vil Paulus forklare noe de kanskje ikke fullt ut forstår. Deretter følger flere vers om hvordan menn og kvinner bør forholde seg til hodeplagg. Kvinner skal dekke hodet, mens menn ikke skal det. Det topper seg ved at kvinner like godt kan barbere hodet dersom de ikke dekker det.
Fra skam endrer teksten seg til å handle om ære. Mannen kalles Guds bilde og ære, mens kvinnen reduseres til mannens ære siden «kvinnen er av mannen», og ble «skapt for mannens skyld.» Neste nivå er påstanden om at dette har relevans for englene. Kvinnens hodeplagg er et tegn på «undergivenhet,» og på en eller annen måte skal dette ha en «kosmisk» virkning siden englene tydeligvis påvirkes.
Relevans i dagens samfunn
Men hvem bryr seg om disse tekstene i dag? I hvilke kirker pålegges kvinner å dekke hodet, og menn nektes å bruke hatt? Unntak finnes, men i det store og hele har kirkene vært «ulydige» mot disse tekstene. Det mest vanlige er kanskje å si at dette var kulturen den gangen, og at vi ikke trenger å bry oss. Men det er ikke korrekt. De forskjellige kulturene som var representert i kirkene, hadde ikke nødvendigvis samme praksis, og det finnes heller ikke andre menigheter hvor Paulus pålegger en slik praksis.
Paulus’ virkelige syn
Tvert imot sier Paulus: «Men dersom noen vil være trettekjær, så skal han vite at en slik skikk har ikke vi, heller ikke Guds menighet». Videre sier han: «I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen.» Og «For liksom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.» Det er med andre ord en spenning i teksten som gir inntrykk av to ulike syn. På den ene siden en praksis som kan ha vært kulturell, og deretter Paulus som sier noe slik som «men i Herren…» (implisitt er det annerledes) og videre at vi ikke har en slik praksis (i noen av våre kirker).
Avslutning
Så hva står vi igjen med? Lucy Peppiatt mener at vi må lese deler av teksten retorisk. Paulus siterer ledere i Korint, mens han selv står for noe annet.
Kilder:
Peppiatt, L. (2019). Rediscovering Scripture’s vision for women: Fresh perspectives on disputed texts. InterVarsity Press.
Peppiatt, L., & Campbell, D. A. (2015). Women and worship at Corinth: Paul’s rhetorical arguments in 1 Corinthians. Cascade Books.
Podcast: https://theologyintheraw.com/podcast/rethinking-1-corinthians-112-16-dr-lucy-peppiatt/
Illustrasjonsbilde: (Sprinkle, 2024)
Legg inn en kommentar