En artikkel basert på Kevin Madigan & Carolyn Osiek, Ordained Women in the Early Church: A Documentary History (Johns Hopkins UP, 2005).
Boken samler alle hittil kjente kilder om kvinnelige diakoner (diakonisser), «enker» (ordo viduarum) og presbyter («eldste») fra ca. 1.–6. århundre. Kildene viser at kvinner i perioder utførte både liturgiske og administrative tjenester – selv om de høyeste embetene (biskop, pave) stort sett ble holdt av menn. Det er med andre ord tale om formelle funksjoner i kirken. I en annen artikkel ser vi på kvinners «uformelle» innflytelse i kirken.
Tre faktorer som gav – og fratok – kvinner embeter:
Dåpspraksis
• Frem til slutten av 300-tallet dominerte katekumenat-dåp av voksne.
• Kandidatene steg nakne ned i dåpsbassenget og ble helkroppssalvet.
• Mannlige biskoper salvet hodet; kvinnelige diakoner salvet resten av kroppen for kvinnelige kandidater (Kalkedon 451, kan. 15).
• Da spedbarnsdåp ble hovedpraksis i Vestkirken på 400-tallet, forsvant mye av dette praktiske behovet.
Kjønnssegregerte samfunn
• I Lilleasia, Syria og deler av Gallia beholdt kvinner embeter lenger, særlig der liturgien var kjønnsdelt.
• Inskripsjoner fra Phrygia (3.–4. årh.) og brevmateriale fra Gallia (f.eks. biskop Atto av Vercelli, ca. 960) dokumenterer kvinnelige ledere.
Offer-teologi og kultisk renhet
• Fra midt-300-tallet omtales eukaristien ofte som sacrificium incruentum (et ublodig offer).
• Parallellen til prestetjenesten i Det gamle testamente forsterket argumentet om at bare menn kunne stå ved alteret.
• Samtidige forfattere, bl.a. Johannes Chrysostomos, kobler menstruasjon/barsel til rituell urenhet og begrenser dermed kvinners deltakelse.
Forskere er delte om hvor avgjørende dette var sammenlignet med påvirkning fra patriarkalske strukturer.
Skriftbruk mot kvinnelig undervisning
1 Tim 2 :11-15 og 1 Kor 14 :34-35 siteres allerede i Didascalia Apostolorum (ca. 250) for å begrense kvinnelig lærertjeneste. Motstanden økte altså tidlig, ikke bare i senantikken.
Hva innebar «ordinasjon»?
| Embete | Kildestatus | Håndspåleggelse | Oppgaver | Kontrovers |
|---|---|---|---|---|
| Diakonisser | Godt attestert (Nikea 325, kan. 19; Kalkedon 451, kan. 15) | Ja (cheirotonia) | Dåpsassistanse, tilsyn med kvinner, formidling av nattverd til syke | Ansett som underordnet det mannlige diakonatet |
| Presbyterae | Omstridt (Laodikea ca. 360, kan. 11; Orange 441, kan. 26 forbyr skikken) | Uklart | Mulig forkynnelse / ledelse i noen menigheter | Debatt om tittelen viser til kvinnelige «eldste» eller hustruer av presbytere |
| Ordo viduarum | Både NT (1 Tim 5) og Apostolske konstitusjoner (380-400) | Ja, men ikke tillatt å «ofre» | Forbønn, sosial omsorg, veiledning av kvinner | Gradvis redusert til en ren fromhetsorden |
Middelaldersk tilbakeblikk: Atto av Vercelli
Biskop Atto (d. ca. 960) skriver historiserende:
«… ikke bare menn, men også kvinner presiderte over kirkene …»
Han viser til tidligere tiders praksis og bekrefter dermed at slike embeter tidligere var reelle.
Konklusjoner
Kvinnelige diakoner er entydig dokumentert i både øst og vest; deres håndspåleggelse og innsettelse liknet den mannlige diakonordinasjonen.
Embetene presbyterae og ordo viduarum eksisterte, men med betydelig regional og tidsmessig variasjon, og de ble tidlig gjenstand for restriksjoner.
Overgangen til spedbarnsdåp, fremveksten av offer-teologi og tanken om kultisk renhet – sammen med allmenne patriarkalske strukturer – bidro til at kvinner gradvis mistet liturgisk myndighet.
Bokens kildesamling utfordrer myten om at kirken aldri har ordinert kvinner, men viser samtidig at praksisen verken var universell eller uavbrutt.
Source:
Madigan, K., & Osiek, C. (Red.). (2005). Ordained women in the early church: A documentary history. Johns Hopkins University Press.
Legg inn en kommentar