I dag skriver jeg om den menneskelige evnen til å forestille seg, spesielt i forhold til lesning av tekster, med fokus på bibelske tekster. Edmund Burke har skrevet om denne evnen, og jeg har hatt glede av å lese hans refleksjoner. Denne artikkelen inneholder mine betraktninger basert på Burkes skrifter, samt noen utvalgte tekster fra Bibelen.
En grunnleggende innsikt fra Burke er at vår forestillingsevne er avledet; forestillinger oppstår ikke fra «intet» (ex nihilo). Våre forestillinger har opphav i sanseopplevelser. Vi trenger en form for input som byggemateriale for våre forestillinger. Her er noen sitater fra Burke:
«Imagination is only the representative of the senses,»
«The power of the imagination is incapable of producing anything absolutely new;»
«With resemblances we produce new images, we unite, we create, we enlarge,..»
A Philosophical Enquiry Into the Sublime and Beautiful,
Loc. 2211, 2206.
Forestillinger bygger på nye kombinasjoner av eksisterende ideer. Evnen til å kombinere, utvide og organisere input på nye måter er avgjørende.
Betydningen av å lese Bibelen
Det er viktig å oppmuntre mennesker til å lese hele Bibelen. Selv om noe kan virke fremmed, blir det vi leser grunnlaget for nye bilder. Når apostelen Paulus skriver sine brev, er det lett å se at hans «palett» består av «farger» fra Det Gamle Testamente. Han siterer, alluderer, bruker metaforer, og begreper fra det første testamente. Hendelser og personer får nye betydninger i lys av Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Forestillingsevne i bibelske tekster
For noen år siden leste jeg store deler av «Matthew Henrys komplette bibelkommentar». Det er bemerkelsesverdig hvordan han henter fra en stor base av bibelkunnskap når han kommenterer et bibelvers. Han maler nye forestillinger med «farger» fra helt andre tekster. Han forbinder «gammelt og nytt,» noe som skaper unike innsikter. I tillegg henter han inspirasjon fra ordspråk som beriker teksten.
Tro og mirakler
I Det Nye Testamente finner vi en historie om en kvinne som hadde vært plaget av blødninger fra underlivet i årevis (Markus 5). Hun hadde lidd mye, var sosialt utstøtt og «ufør». Kvinnen sa til seg selv at hvis hun bare fikk røre kanten av Jesu kappe, ville hun bli helbredet. Dette var ikke en forestilling oppstått fra intet. Hun hadde hørt historier om hva Jesus gjorde, og selv om hun hadde vært syk i mange år, kunne hun nå forestille seg å bli spontant frisk.
Kraft gikk ut fra Jesus, men det var kvinnens forestillingsevne som skapte forventningen og trakk kraften for å bli helbredet. Dette er ikke «positiv tenkning» eller lignende; dette er slik Skaperen har konstruert oss. Vi mennesker er åndelige og kan forestille oss hva som skal skje før det inntreffer. Kall det håp, tro, bekymring eller frykt—forestillinger oppstår fra et «råmateriale».
«…faith is the substance of things hoped (expectation) for…»
Hebreerbrevet 11:1«som metter din sjel (inkludert forestillinger) med det gode,
så du blir ung igjen som ørnen.»
Salme 103:5
Source:
Burke, E. (u.å.). A Philosophical Enquiry into the Sublime and Beautiful: And Other Pre-Revolutionary Writings. Grapevine India.
Legg inn en kommentar