I 4. Mosebok 25 finner vi en dramatisk historie om presten Pinehas og dommen over ledere i det israelske folket. Jeg refererer til en artikkel som tar et tekstkritisk blikk på hendelsen. Den hevder at denne historien inngår i en «syndebukk-tradisjon». Det er paralleller i rituelle hettittiske tekster.
Det er moralen og åpenbaringen i teksten som interesserer meg. Historien er en del av et 40-årig narrativ og beskriver en stor krise like før et stort gjennombrudd. Rett før inntoget i Løfteslandet ble en gruppe forført av fiendens listige angrep (jfr. Efeserne 6), og noe måtte gjøres.
Pinehas handler ikke på egen hånd. Dommerne hadde tidligere fått ordre om å straffe ledere som drev hor og dyrket Moabs guder. Pinehas var ingen «Rambo» som utførte hevn av nidkjærhet. Han utførte sin plikt som prest for sitt folk mot en fiendtlig makt.
Israel hadde vandret i ørkenen i 40 år og var nå på vei inn i Løfteslandet. De var så nær at de kunne skue inn. En del av folket og lederne falt for fristelsen. De ga seg hen til prostitusjon og avgudsdyrkelse. Guds dom rammet folket med en epidemi, og hele 24.000 døde på kort tid. Et flertall av nasjonen og lederne tjente Jahve og fulgte Moses trofast.
En av lederne bragte en prostituert inn i leiren. Han gjorde dette for å ha sex i sitt telt mens folket ba til Gud. Da reagerte Pinehas. Han konfronterte lederen som utfordret både Gud, Moses og folket, og tok livet av ham og kvinnen.
Dette er en grusom hendelse med tap av mange menneskeliv. Sett fra vårt ståsted kan det virke brutalt, men historien må leses i kontekst for å forstå hva som skjer.
Krig og unntakstilstand
Senere påpeker Pinehas at Israel fortsatt er plaget av den samme avgudsdyrkelsen, men reagerer ikke i øyeblikket. Her og nå er det imidlertid langt mer enn personlig avgudsdyrkelse som må konfronteres; det handler om nasjonens fremtid. Den falske profeten Bileam innså at det ikke lot seg gjøre å overvinne Israel med militær makt. Derfor rådet han moabittene til å angripe Israel med list. Historien handler i bunn og grunn om at Israel er under angrep. Fienden infiltrerer med seksuelle fristelser som er knyttet til avgudsdyrkelse. Israel fristes til å bryte paktavtalen med Jahve, noe som kan sette folkets eksistens i fare. I krig endres reglene, og det gjelder også her. Det var to valg: enten å gå under som folk eller å stoppe forførelsen med makt.
Forfølgelse
Forførelse utgjør en langt større trussel enn konfrontasjon. I denne historien er «stål» erstattet med «sensualitet». Fristelse var våpenet, og målet var å overvinne Israel fra innsiden. Dette var en splitt og hersk-strategi, som viste seg å være effektiv. Bibelens siste bok henviser til hendelsen. Den advarer kirken om at vi har en fiende som bruker forførelse for å lokke til fall. I Det nye testamente advares det stadig mot falsk lære som vil dra oss bort fra troskapen til Jesus Kristus.
Advarsler fra Skriften
Åpenbaringen 2:14 sier: «Men jeg har noen få ting imot deg, for du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som lærte Balak å legge en snublestein for Israels barn, å spise kjøtt som var ofret til avguder, og til å leve i hor.»
Efeserbrevet 6:11 sier: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep.»
Sources:
Monroe, L. A. S. (2012). Phinehas’ Zeal and the Death of Cozbi: Unearthing a Human Scapegoat Tradition in Numbers 25:1-18. Vetus Testamentum, 62(2), 211–231. https://doi.org/10.1163/156853312X629171
Henry, M. (2006). Matthew Henry’s commentary on the whole Bible. Hendrickson Publ. Bind 1, side 537-539
Legg inn en kommentar