Den siste tiden har jeg vært opptatt av disippelskap og åndelig dannelse («spiritual formation»). Jeg har hentet frem bøker som The Spirit Formed Life og Celebration of Discipline. Jeg har reflektert over hvordan jeg best kan formidle temaet.
Mens jeg tenkte over disse tingen kom en frase fra bibelen opp i meg. Da jeg googlet og fant ut at frasen stammer fra 1. Tessalonikerbrev 2:5, begynte jeg raskt med et bibelstudie.
Modellering, omsorg og refleksjon
Paulus ledet gjennom sitt eksempel, noe som var typisk i oldtiden. Men det han skriver har en universell og tidløs betydning, ettersom det er blitt en del av Bibelen. Paulus’ brev ble lest for hele kirken, og han ønsket å kommunisere hvordan kristen ledelse bør se ut. Han understreket at det å «forme» et folk i Kristi bilde ikke bare er avhengig av Ånden. Den hellige Ånds nærvær i den troendes hjerte er en absolutt forutsetning. Gud har byttet ut «steinhjertet» med et hjerte av «kjøtt» (Esekiel 36:26). Men det er også en menneskelig side her. Paulus antyder at disippelskap og åndelig formasjon krever ledere som lever ut sin tro i renhet og helhjertethet. Ingen metoder eller teknikker kan erstatte nærværet av en genuin leder. Innflytelse skjer i møte mellom mennesker mer enn i formidling av teori, uten at det ene utelukker det andre.
For meg ble dette en påminnelse om hvor stor innflytelse vi kan ha. Dette oppnår vi bare ved å leve et overgitt liv i etterfølgelse av Jesus Kristus.
Negativt virkemiddel
Paulus bruker også negative eksempler for å illustrere hvordan en kristen leder ikke skal være. Han nevner tre ting: smiger, havesyke og søken etter ære.
Paulus beskriver sin lederstil som den omsorgsfulle moren som har ansvar for sitt barn. Han er også som en far som lærer sin sønn. Han er også som en ansvarlig far som arbeider for å forsørge seg selv og sin familie. Han er på ingen måte ute etter egen vinning, men gir uselvisk omsorg og forståelse til kirken. Ord som «inderlig kjærlighet til dere,» «milde iblant dere,» og «ikke ligge noen av dere til byrde,» understreker denne omtanken. «Oppmuntret og vitnet» fremhever også hans ektefølte omtanke for menigheten. Disse ordene viser hans genuine omsorg.
Betydningen av relasjon
Det er helt tydelig at Paulus vil vise hvor viktig relasjon og omsorg er for åndelig dannelse og disippelskap. Denne tilnærmingen minner oss om at lederskap handler om mer enn teori. Det handler om ekte relasjoner. Det handler også om livene vi lever i fellesskap med hverandre.
Jeg anbefaler å lese 1. Tessalonikerbrev 2:1-12.
Artikkelen til Åkerlund som jeg henviser til er verd å lese om du ønsker en akademisk tilnærming.
Kilder:
Henry, M. (2006). Matthew Henry’s commentary on the whole Bible. Hendrickson Publ. Bind 6, side 623-625
Åkerlund, T. (2016). “To Live Lives Worthy of God”: Leadership and Spiritual Formation in I Thessalonians 2:1–12. Journal of Spiritual Formation and Soul Care, 9(1), 18–34. https://doi.org/10.1177/193979091600900103
Hayford, J., & Morris, R. (2017). Living the Spirit-Formed Life: Growing in the 10 Principles of Spirit-Filled Discipleship. Chosen Books.
Foster, R. J. (2018). Celebration of Discipline, Special Anniversary Edition. HarperCollins Publishers.
Legg inn en kommentar