torstein møller

tro, terapi, teologi

Educated in theology and family therapy
Maria – Jesu mor og disippel

I dag skriver vi om Maria, Jesu mor. Det nærmer seg jul, og hvem er mer naturlig å snakke om enn Maria, Josef og Jesus? Fortellingen om Jesus handler om ei ung jente som får besøk av engelen Gabriel, med beskjed om at hun er utvalgt til å føde Messias (Luk 1,26-38). For et privilegium for en jødisk jente. Dette var en «større enn livet» erfaring for Maria.

Men jeg skriver også om Maria fordi vi er på vei inn i et nytt år. Maria fikk en definerende opplevelse da Gabriel åpenbarte seg for henne men hun stoppet ikke opp av den grunn. Tvert imot ble møtet med Gabriel starten på et liv med en helt unik hensikt. Når vi studerer Maria, oppdager vi at hun er et sterkt forbilde på å følge Jesus hele livet.

Jeg håper denne talen kan være med å gi en fin avslutning på dette året. Men også gi motivasjon til å følge Jesus neste år og resten av livet.

Undret seg, men trodde

Maria trodde Gabriels budskap, men undret seg over hvordan det skulle skje (Luk 1,34). Maria undret seg mange ganger over Jesus, men hun trodde likefullt (Luk 2,19; 2,51).

Jeg tror usikkerheten har sine gode sider. Skråsikkerhet tror jeg ikke er bra. Å tvile eller undre seg er ikke det samme som å være «vantro». Tvilen kan motivere til å undersøke nærmere og gi en dypere tro.

I begynnelsen var Jesus alltid der Maria var, men fra Jesus startet sin tjeneste (ca. 30 år gammel, se Luk 3,23), var Maria alltid der Jesus var.
Jesus flyttet med Maria og Josef fra Betlehem til Egypt (Matt 2,13-15) og til Nasaret (Matt 2,19-23).
Når Jesus flyttet til Kapernaum (Matt 4,13), ble Maria med. Hun forlot slekt og venner for å følge sin sønn. Selv om Maria ikke fullt ut forsto Jesus, fulgte hun ham fullt ut.

Refleksjon

Den første personen Jesus så inn i øynene da han ble født, var Maria.
Maria var kanskje også den siste personen han så inn i øynene før han døde på korset (Joh 19,25-27).

Maria er et forbilde for meg i det at hun alltid er der Jesus er. Hun fulgte Jesus hvor enn han gikk.

Hvem var Maria?

Hun har flere navn: Maria, Jomfru Maria, Guds mor, Theotokos (Gudebærer), m.fl. Men hvem var hun egentlig, og ikke minst, hva kan vi lære av Maria?

For mange er Maria «pakket inn» i tradisjoner og religiøse forestillinger; for andre er hun «bare» Jesu mor. Vi som har vokst opp i et land med luthersk kristendom, har et annet forhold til Maria enn de som har vokst opp i katolsk eller ortodoks kirketradisjon.
Men mye endret seg i det forrige århundre. Fra 1960-tallet har det vokst frem et nytt, felles syn hos katolske og ortodokse kristne i dialog med andre kristne (økumenisk). Selv om mange i de historiske kirkene fortsatt tror ting om Maria som vi ikke kan tro, er mye av dette ikke lenger dogmer for dem.

«Magnificat» – som Mirjam, Debora og Hanna

Det var uhørt av Lukas å la to kvinner sette agendaen for evangeliet (Luk 1). I romersk kultur var dette mer enn oppsiktsvekkende.
Vi forstår raskt at Maria er en oppvakt ung kvinne. Hun reiste til Elisabet fordi engelen Gabriel hadde lovet henne et tegn (Luk 1,36). Det første som skjer når de møtes, er at Elisabet profeterer (Luk 1,41-45). Etter Elisabets profeti bryter Maria ut i tilbedelse med lovsang (Magnificat) (Luk 1,46-55). Bibelforskere ser på ordlyden at Maria var godt kjent med en gresk oversettelse av Det gamle testamentet som vi kaller Septuaginta. Lovprisningen hennes er bygd opp som en salme og er et teologisk mesterverk. Maria siterer fra Skriftene og kaller seg «tjenestekvinne», en referanse til profeten Jesaja. Hun er viljesterk, teologisk sterk og åndelig sterk. Lovsangen hennes får tankene til å gå til Miriam, Debora og Hanna som også opphøyde Gud på lignende måte.

«15 møter 50»

Vi vet ikke nøyaktig alder på Maria og Elisabeth. Men la oss tenke oss henholdsvis 15 og 50 år.
Maria ble hos Elisabeth i tre måneder. Sakarias var stum etter møte med engelen Gabriel. De to kvinnene fikk mye tid til å snakke sammen. Hva tror vi de snakket om? Jeg tenker at dette var en «kairos tid» for Maria. Hun fikk støtte og veiledning fra en moden dame. Jeg tror Gud skjermet Maria og forberede henne i et trygt miljø.

Det er en velsignelse når skillet mellom gammel og ung forsvinner og det oppstår åndelig fellesskap. Det er også en velsignelse å være del av en slekt som tjener Herren. Jeg tenker Maria var stolt av sin slekt, og Sakarias som tjente som prest i templet i Jerusalem.

Josef og Maria

Da Maria ble gravid var hun trolovet med Josef. Å være trolovet var juridisk bindende, og det var ingen skam forbundet med å bli gravid så lenge det skjedde i farens hus. Derfor ble Jesus heller aldri ansett som en «løsunge» (Matt 1,18-25).

De vise menn

Vismennene (Magi) kommer til huset i Betlehem, ikke til stallen. Jesus er nå en liten gutt og ikke lenger et spedbarn (Matt 2,11). De kaller ham konge og har reist langt.
Den beste forklaring jeg kjenner til er at dette var jødiske lærde fra Babylon som hadde lest Daniels profetier om Messias (Dan 9,24-27) og regnet seg frem til tiden for hans fødsel. Mange jøder ble bortført til Babylon i årene rundt 586 f.kr., og det var fortsatt en jødisk minoritet i Iran-Irak området (Varner, 2004, s. 157-161).
Maria hadde for vane å «gjemme i sitt hjerte». Patriarken Josef fortalte sine drømmer og det førte bare til hat fra brødrene. Hjertet er senter for visdommen og åndelig innsikt. Maria var klok og beskyttet sannheten om Jesus i sitt hjerte.
Det er som høna sier; «det er en tid for å ruge, og en tid for å klekke».

«Omtanke skal holde vakt over deg, og forstand skal verne deg» Ordspråkene 2:11

I templet

Maria og Josef tar med Jesus til templet for å omskjæres (Luk 2,21-24), der møter de Simeon og Anna, som begge profeterer (Luk 2,25-38). Moseloven krevde at menn skulle besøke templet tre ganger i året (5 Mos 16,16), men Lukas forteller at foreldrene dro dit hvert år (Luk 2,41). Da Jesus er 12 år og blir borte for dem, er det Maria, ikke Josef, som snakker på vegne av familien (Luk 2,48). Med tanke på alt hun har opplevd, er det lett å tenke at hun tok åndelig lederskap i familien.

Ved korset

Like før Jesus dør, overlater han sin mor i disippelen Johannes’ omsorg: «Kvinne, se, det er din sønn!» og «Se, det er din mor!» (Joh 19,26-27). Jesus døde for å skape en ny «familie». Han døde for at vi skulle bli søsken.

I Øvresalen

Korsfestelsen var Marias største traume. Likevel forblir hun trofast. Hun er blant de første ca. 120 troende som samles i Øvresalen (Apg 1,14) og som senere blir fylt av Den hellige ånd (Apg 2,1-4). Maria hadde fått en profeti fra den gamle Simeon i tempelet «Ja, også din egen sjel skal et sverd gjennombore.» (Lukas 2:24-35). Personlige profetier er våpen til å stride med når livet gir oss kamper (1. Timoteus 1:18). Maria var forberedt på lidelse og overvant smerten. Maria gikk gjennom smerten ved å følge Jesus.

Maria i Tyrkia

Tradisjonen sier at Johannes ble biskop i Efesos (i dagens Tyrkia), og at Maria bodde hos ham og døde der. Forestill deg hvilken respekt hun må ha hatt i menigheten. Hun var så anerkjent at da Koranen ble skrevet på 600-tallet, gjengir den feilaktig at kristne tror på en treenighet av Faderen, Sønnen og Maria.

Maria – Guds mor og «Theotokos»

Når Maria møter Elisabet, utbryter Elisabet: «Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?» (Luk 1,43). Jødene var forsiktig med å bruke Guds navn. Elisabeth sier egentlig «Guds mor».

I år 431 e.Kr. ble det holdt et viktig kirkemøte i Efesos. Der ble læren om at Jesus Kristus er fullt ut menneske og fullt ut Gud formulert, en lære som kalles Den hypostatiske union. Som en konsekvens av dette, ble det stadfestet at Maria med rette kan kalles Theotokos – hun som fødte Gud.

Oppsummering Maria

  • Levde med forventning om at Messias skulle komme (Luk 1,46-55).
  • Trodde da Gud talte gjennom engelen Gabriel (Luk 1,38).
  • Trodde de personlige profetiene som den hellige ånd gav gjennom Elisabet, Simeon og Anna (Luk 1,42-45; 2,25-38).
  • Trodde på Guds ord og studerte Skriftene.
  • Var fylt av Den hellige ånd (Apg 1,14; 2,4), og hadde nådegaver (talte i tunger).
  • Reiste flere steder i lydighet til Gud (Luk 1,39; Matt 2,13; Joh 2,12).
  • Støttet Jesu tjeneste (slik andre kvinner gjorde, se Luk 8,1-3).

Konklusjon

Maria er den fjerde mest omtalte personen i Det nye testamente, navngitt tjue ganger.
Hun viser en dyp åndelig forpliktelse, er bemerkelsesverdig innsiktsfull i Det gamle testamente og er svært reflektert.
Maria er et eksempel til etterfølgelse, og hun setter en høy standard for oss som ønsker å følge Jesus Kristus hele livet.


Forklaring av ord og uttrykk

  • Theotokos: Et gresk ord som betyr «Gud-bærer» eller «hun som fødte Gud». En tittel som understreker at barnet Maria fødte, var Gud.
  • Magnificat: Det latinske navnet på Marias lovsang i Lukas 1,46-55. Ordet betyr «min sjel opphøyer».
  • Septuaginta: En gresk oversettelse av Det gamle testamente som ble mye brukt på Jesu tid.
  • Trolovet: En juridisk bindende forlovelse i jødisk kultur, som ga paret status som ektefeller før de flyttet sammen.
  • Magi: Persisk ord for «vise menn», astrologer eller prester fra Østen.
  • Den hypostatiske union: Et teologisk begrep som beskriver hvordan Jesus er én person med to naturer: fullt ut Gud og fullt ut menneske.

Kilder

Glahn, S. (2017). Vindicating the Vixens: Revisiting Sexualized, Vilified, and Marginalized Women of the Bible (1. utg.). Kregel Publications (s. 151-173).

Gupta, N. K. (2023). Tell her story: How women led, taught, and ministered in the early church. IVP Academic, an imprint of InterVarsity Press (s. 51-55).

Varner, W. C. (2004). The Messiah: Revealed, rejected, received. Author House.

Posted in

Legg inn en kommentar

Oppdag mer fra torstein møller

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese