Paulus var først og fremst misjonær og pastor. Han var verken “feminist” eller “borgerrettsforkjemper” i moderne forstand. Men han talte gjerne de svakes sak. Hans anliggende var menighetens indre liv – og det vitnesbyrd menigheten gav til omgivelsene.
Råd til lokale huskirker
Når Paulus gir råd, er det oftest rettet til små, lokale huskirker som strever med konkrete utfordringer. For å lykkes måtte han ta kulturelle hensyn. Hans oppdrag var å styrke menighetene, ikke å omvelte samfunnsstrukturer.
Misjonal strategi
Når vi leser Paulus, ser vi stadig tydeligere hvor mye som handler om misjonal strategi. Keiser Octavians lover om kvinner og kjønnsroller ble brukt til å kontrollere sekter. Det kunne være et visst sprik mellom ideal og praksis, men for store avvik fra normene kunne utløse reaksjoner og forfølgelse fra myndighetene. Paulus visste dette, og derfor ga han råd som både ivaretok menighetenes lære og overlevelse.
Hva betyr det for vår bibellesning?
Når vi leser Paulus, skal vi være varsomme med å trekke raske, universelle konklusjoner. Et godt eksempel er 1. Timoteus 2:8–15. Tradisjonelt har kirken lest denne teksten som et bevis på at kvinner lettere lar seg forføre og derfor ikke bør undervise.
Men teksten kan forstås annerledes. En mer konstruktiv lesning er at Paulus advarer mot falsk lære – og understreker at selv om “alle kan profetere”, kan ikke alle undervise. Alle kan gi oppmuntring, men bare de som har fått trening kan undervise solid teologi.
Ikke mannens overlegenhet
Paulus lærer ikke at menn er ontologisk overlegen kvinner. Snarere er han pragmatisk: noen kvinner i Efesus trengte mer undervisning før de selv kunne undervise andre.
Source:
Westfall, C. L. (2016). Paul and Gender: Reclaiming the Apostle’s Vision for Men and Women in Christ. Baker Academic (S. 13, 15-18, 22).
Legg inn en kommentar