Det er bred enighet blant nytestamentlige forskere om at apostelen Paulus gjør utstrakt bruk av antikk retorikk, og da særlig en stilform kjent som diatribe. I denne sjangeren går forfatteren inn i en fiktiv eller reell dialog med en meningsmotstander. Paulus siterer eller parafraserer motpartens påstander – ofte referert til som «korintiske slagord» (Corinthian slogans) – for deretter umiddelbart å korrigere, avvise eller nyansere dem (Barr, 2021, s. 124).
Uenigheten i bibelvitenskapen dreier seg ikke om om Paulus bruker denne teknikken, men når og hvor han gjør det. Når vi støter på bibeltekster som virker substansielt fremmede for Paulus’ øvrige teologi, er det legitimt å spørre: Er dette apostelens egne ord, eller siterer han synspunkter han ønsker å bekjempe?
Podcast:
1. Klare eksempler på paulinske slagord i 1. Korinterbrev
I enkelte deler av 1. Korinterbrev er det uproblematisk å identifisere denne retoriske teknikken. Fordi de opprinnelige greske manuskriptene manglet anførselstegn, må moderne oversettelser rekonstruere dialogen basert på tekstens indre logikk.
Det moralske slagordet (1. Kor. 6,12)
«’Jeg har lov til alt’ – men ikke alt tjener til det gode. ‘Jeg har lov til alt’ – men jeg skal ikke la noe få makt over meg.»
Her er det åpenbart at «Jeg har lov til alt» er et slagord fra libertinerne i Korint som misbrukte den kristne friheten. Paulus siterer dem for så å sette opp absolutte moralske grenser.
Det asketiske slagordet (1. Kor. 7,1)
«Når det gjelder det dere skrev om: ‘Det er godt for en mann ikke forta seg noe med en kvinne’ …»
Her siterer Paulus direkte fra brevet korinterne hadde sendt ham. Korinterne forfektet en ekstrem askese, som Paulus umiddelbart modererer i de påfølgende versene ved å understreke gjensidig seksuell forpliktelse i ekteskapet (Westfall, 2016, s. 142).
2. Diatribe i de vanskelige passasjene om kjønn og orden
Når vi beveger oss over i tekster som tradisjonelt har blitt brukt til å underordne kvinner, blir anvendelsen av diatribe-modellen mer omdiskutert, men også høyst opplysende. Teologer som Lucy Peppiatt (2019) og Nijay Gupta (2023) argumenterer sterkt for at Paulus anvender nøyaktig samme retoriske metode her som i kapitlene over.
Taushetspåbudet i 1. Korinterbrev 14,34–36
«Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles…» (v. 34–35)
«Hva? Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere det har nådd?» (v. 36)
I vers 34–35 pålegges kvinner absolutt taushet. Men i vers 36 kommer et kraftfullt gresk utrop («Hva?!»), hvor Paulus snur seg mot de korintiske mennene og irettesetter dem. Gupta (2023) og Peppiatt (2019) påpeker det absurde i å lese vers 34–35 som Paulus’ eget syn, ettersom han i kapittel 11 allerede har gitt kvinner instruksjoner om hvordan de skal tale (be og profetere) i forsamlingen. Paulus siterer en streng korintisk praksis, for så å avvise den med et retorisk «Hva?!».
Hode og tildekking i 1. Korinterbrev 11,3–16
Dette perspektivet kaster også nytt lys over det teologiske utgangspunktet i 1. Kor. 11,3: «Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode…»
Videre i kapittelet (v. 7–9) hevdes det at mannen er Guds bilde og ære, mens kvinnen bare er mannens ære, og at mannen ikke ble skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
Peppiatt (2019) argumenterer for at disse versene (v. 7–9) ikke representerer Paulus’ egen teologi, men er et uttrykk for en sjåvinistisk, korintisk teologi infisert av gresk-romerske hierarkier. Paulus visste utmerket godt fra 1. Mosebok 1,27 at både mann og kvinne er skapt i Guds bilde. Derfor bryter Paulus inn med sitt eget korrektiv i vers 11–12:
«Men i Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen. For som kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.»
Ordet «Men» i vers 11 markerer det retoriske vendepunktet hvor Paulus etablerer fullstendig ontologisk gjensidighet mellom kjønnene (Westfall, 2016).
3. Kontekstualisering: Artemis-kulten i Efesos (1. Tim. 2)
Et lignende hermeneutisk grep kan brukes på den utfordrende teksten i 1. Timoteusbrev 2,12–13, hvor det står at kvinnen ikke må herje over (authentein) mannen, med den begrunnelse at «Adam ble skapt først, deretter Eva».
Hvorfor bruker Paulus verdifullt blekk på å minne Timoteus – som var flasket opp på jødiske skrifter av sin mor Eunike – om tidslinjen i Genesis?
Svaret ligger høyst sannsynlig i den lokale konteksten i Efesos, der Timoteus virket. Efesos var hovedsete for dyrkelsen av fruktbarhetsgudinnen Artemis (Diana). I denne kulten, som ble ledet av kvinnelige øversteprester, fantes det alternative skapelsesmyter som hevdet at kvinnen ble skapt først, og at mannen var opphavet til synd og uvitenhet (Peppiatt, 2019, s. 115). Når teksten poengterer at Adam ble skapt først, er det mest sannsynlig en korrigering av en spesifikk forvridd gnostisk eller hedensk heresi i Efesos, snarere enn et universelt argument for mannlig overordnet rang i alle ettertidens kirker.
Konklusjon: Et spørsmål om god eksegese, ikke bibeltroskap
Når moderne bibellesere reagerer på tekster som krever at kvinner må bære slør, klippe håret på bestemte måter, eller nektes å tale, handler ikke løsningen om å forkaste skriften som utdatert. Tvert imot handler det om å ta tekstens opprinnelige litterære og retoriske sjanger på alvor.
Å identifisere diatribe og korintiske slagord er en historisk-kritisk anerkjennelse av at Paulus sto i en levende, tidvis skarp dialog med menighetene sine. Denne debatten handler dypest sett ikke om hvorvidt man er «bibeltro» eller ikke, men om hvilke hermeneutiske verktøy som best avdekker apostelens faktiske teologiske ærend: At i Kristus Jesus er det verken jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne (Gal 3,28).
Bibliografi
- Barr, B. A. (2021). The Making of Biblical Womanhood: How the Subjugation of Women Became Gospel Truth. Brazos Press.
- Gupta, N. K. (2023). Tell Her Story: How Women Led, Taught, and Prophesied in the Early Church. InterVarsity Press.
- Peppiatt, L. (2019). Rediscovering Scripture’s Vision for Women: Fresh Perspectives on Noah, Deborah, Paul, and More. InterVarsity Press.
- Westfall, C. L. (2016). Paul and Gender: A Reclaiming of the Apostolic Vision. Baker Academic.
Kommentar: Det jeg skriver er hentet fra forskningen til Lucy Peppiatt og Nijay Gupta (som sammen med Beth Allison Barr og Cynthia Long Westfall er ledende på akkurat denne retoriske analysen av korinterbrevet).
Legg inn en kommentar