Innledning
Artikkelen utforsker Paulus’ holdning til kvinners roller i de tidlige kristne menighetene. Ved å se på hans skrifter, som 1. Korinterbrev og 1. Timoteus-brev, samt historisk og kulturell kontekst, får leseren innsikt i hvordan Paulus navigerte utfordringer som falsk lære i Efesus og spørsmål om kvinnelig lederskap.
Kvinner som profeterer
Det kan ikke være tvil om at Paulus tillot kvinner å tale. I 1. Korinterbrev 11 leser vi om kvinner som profeterer: «Men hver kvinne som ber eller profeterer…» (1. Korinterbrev 11:5). Dette skjer i offentlighet, og det ville derfor være direkte selvmotsigende av Paulus å pålegge kvinner å tie. I 1. Korinterbrev 14:35 ber Paulus kvinnene om ikke å stille spørsmål under gudstjenesten, sannsynligvis fordi det forstyrret. Ikke alltid ønsker forelesere spørsmål fra salen, spesielt når de som spør ikke er forberedt. Fra Plutarch vet vi at det var vanlig for tilhørere å avbryte foreleserne med spørsmål, enten for å få avklaringer eller for å utfordre foreleseren. Det var også forventet at de som ikke hadde tilstrekkelig utdanning var stille (s. 9). I tillegg var det en norm i korintisk kultur at kvinner ikke talte offentlig. Menigheter på den tiden samlet seg ofte i private hjem, hvor kvinner hadde langt større frihet. Men er en samling i et hjem en privat eller offentlig begivenhet? Og hvordan skulle kvinner forholde seg i slike sammenhenger? Paulus skriver til menigheter som står overfor konkrete utfordringer med den lokale kulturen. Han prøver å finne løsninger som passer for menigheten uten unødig å provosere kulturen rundt.
Craig S. Keener, en ekspert på antikkens kulturer og forfatter av blant annet The IVP Bible Background Commentary, gir innsikt i den kulturelle bakgrunnen i Korint. Hvis du ønsker å lære mer, anbefaler jeg hans artikkel (s. 5-15).
Debatt om kvinners roller
Jeg leste en artikkel av Ryan Lytton, professor ved Lifepacific University, Virginia. Han henviser til komplementarianeren (de mener at enkelte funksjoner er reservert for menn) Craig Blomberg, som sier at vi umulig kan anta at Paulus mente at kvinner ikke skulle si noe som helst i kirken (s. 46). Selv om noen fortsatt mener at kvinner bokstavelig talt skal tie stille i kirken, er det heldigvis et fåtall. Debatten nå handler stort sett om kvinner kan bli eldste eller pastorer.
Falsk lære i Efesus
1 Timoteus 2,8-15 omhandler ikke spørsmålet om kvinner kan bli eldste eller pastorer. Problemet i Efesus var falsk lære (1. Timoteus 1:6,7,19,20;6:3-5; 2. Timoteus 2:17). Ifølge Lytton refererer Paulus til historien om Adam, Eva og slangen, som en parallell til situasjonen i Efesus (s. 48). De uutdannede kvinnene i menigheten ble lett bytte for falsk lære, akkurat som Eva ble forført av slangen. Samtidig lot mennene være å gripe inn, lik Adam.
At Eva ble forført er ikke et argument for at kvinner er mer lettlurte, men snarere at de som er dårligst informert er mest sårbare for å bli villedet. Paulus’ poeng er at når kvinnene får mer undervisning, mister falske lærerne sin makt.
Forståelse av Adam og Eva
At Adam ble skapt før Eva har ingenting å gjøre med kvinnens evne til å tale eller lede. Det kan ha konsekvenser for relasjonen mellom mann og kvinne i ekteskapet. Lytton antyder at Paulus’ poeng er at Adam, som ble skapt først, fikk instruksen fra Gud om frukten, og må ha overført denne informasjonen til Eva (s. 49). Paulus skriver til Timoteus, en pastor med konkrete problemer. Han befant seg i Artemiskultens sentrum. Timoteus er jøde med en jødisk mor. Det er nærliggende for Paulus å forutsette at Timoteus forstår metaforen fra Det gamle testamentet.
“The Life of Adam and Eve”
En gammel mytehistorie fra det første århundre etter Kristus beskriver Adam som strengere enn Gud. Han sa til Eva at hun ikke skulle røre treet. Det var en beskyttende overdrivelse. Myten hevder at slangen fristet Eva til å røre treet, og da ingenting skjedde, spiste hun frukten. Hvordan relaterer dette til situasjonen i Efesus? Om myten var kjent for Paulus og Timoteus, er parallellen at Eva representerer kvinner i Efesus som manglet undervisning, slangen er et bilde på de falske lærerne, og Adam symboliserer mennenes passivitet (s. 53/54).
Situasjonens alvor
Situasjonen i Efesus var alvorlig. Paulus’ henvisning til syndefallet er sterk; syndefallet plager hele menneskeheten og er vårt største traume. Jeg tror Paulus bruker parallellen til syndefallet som en metafor for hvordan kirkens fremtid i Efesus er truet. Falsk lære måtte stoppes før katastrofen var et faktum (s. 55, 56).
Kvinner i kirkelederroller
Keener refererer til boken Ordained Women in the Early Church, A Documentary History av Carolyn Osiek og Kevin Madigan. Boken viser til eksempler fra tidlig kirkehistorie på kvinner som var eldste og i andre viktige roller (s. 66). Jeg har ikke boken, men tips meg gjerne om du finner kapittel 8 på nett.
Oppsummert
Paulus tillot kvinner å tale i kirken, noe vi ser i 1. Korinterbrev 11 der kvinner profeterte. Hans instruksjoner om at kvinner ikke skulle stille spørsmål i kirken handlet mer om å unngå forstyrrelser. Spesielt siden spørsmål kunne skape uorden om folk ikke var forberedt.
Debatten i dag handler mer om kvinner kan være ledere som eldste eller pastorer. Det handler ikke bare om de kan tale i kirken.
I Efesus var det problemer med falske lærere. Paulus brukte historien om Adam og Eva som et eksempel. Kvinner som manglet undervisning ble lettere lurt, men Paulus mente at med mer kunnskap ville dette problemet minske.
Historien om Adam og Eva viser hvor viktig det er å stoppe falske lærere, slik at menigheten ikke blir ødelagt. Det finnes historiske bevis på at kvinner tidligere har hatt lederroller i kirken.
Kilder:
Wallace, J., & Min, D. (u.å.). Quadrum, Foursquare Scholarship, and the Essentiality of Women in Ministry Leadership. 1.
ace, J., & Min, D. (u.å.). Quadrum, Foursquare Scholarship, and the Essentiality of Women in Ministry Leadership. 1.
Legg inn en kommentar