Jeg leste religionspsykologi på Menighetfakultetet i Oslo, og på en av samlingene oppdaget jeg en bokhylle med gratis bøker. En bok som vekte min interesse var «Moral Development, Perspectives in Psychology and Christian Belief» av Bonnidell Clouse.
Rett tid
Den ble stående i bokhyllen hjemme kanskje tre år, men så fikk jeg en følelse på at tiden var inne.
Det er rart hvor stor forskjell det er på å lese noe interessant, kontra å lese en bok «i rett tid». Men rett tid tenke jeg når du virkelig trenger de svarene boken gir. Når læring kan knyttes til situasjoner vi står i sitter lærdommen dypere.
Fem ulike perspektiv
Dette er ikke en bok for alle. For meg som jobber med mennesker, hjalp boken med å gi et raskt overblikk. Den gir innsikt i perspektiver vi støter på i vår kultur. Fra «Behaviorisme», «kognitiv», «humanistisk», «psykoanalytisk», og til slutt «teologisk».
Utviklingsteori
Clouse skriver i et av kapitlene om ulike nivåer i barns utvikling. Han diskuterer hvilken tilnærming som hjelper barn utvikle seg moralsk.
Som et parentes kan jeg nevne at jeg hørte Dr. Henry Cloud snakke. Han snakket om det han kalte «12-års testen». Testen handlet om hva som kan forventes av barn rundt denne alderen. Krydret med en dose selvironi var hans poeng av mange såkalt voksne ikke ville bestå «12-års testen».
Møt barnet der det er
Hvorfor forteller jeg dette? Fordi mange av oss er idealister, preget av humanisme og en god dose snillisme i møte med barn. Vi må noen ganger innse at vår tilnærming til barn ikke alltid er adekvat. Det handler ofte mer om hva som gjør oss komfortable enn om barnets umiddelbare behov.
Mennesker modnes i ulikt tempo, og det er uproblematisk. Men det kan bli problematisk om vi møter barna kun ut fra kronologisk alder. Vi vet selvfølgelig at barn modnes ulikt på ulike områder. Vi vet også at vokse kan være som barn på enkelte områder. Men om vi ikke er ærlige med hvor barnet befinner seg i modningsprosessen får vi heller ikke gode resultater. Da ender det gjerne i skuffelse, irritasjon og mangel på endring.
«Pappagøyeprat»
Jeg har lyttet til barn som er virkelig gode på å snakke med voksne. Barnevern, miljøterapi og skole, koblet med et sterkt «overlevelsesinstinkt» har lært dem å si de rette tingene. Kanskje er jeg ikke like lettlurt som før. Bak de «rette ordene» er det ofte et utrygt barn.
Det teologiske perspektivet
Når jeg lukket boken satt jeg igjen med mye klokt fra de ulike perspektivene. Men det teologiske perspektivet rommet på en mye bredere måte den menneskelige kompleksitet.
Åndelig modenhet
I kirken snakker vi om å vokse åndelig. Det er ikke fritt for «pappagøyeprat» i kirken. Det er lett å la seg lure av mennesker som har lært seg de rette ordene. Men åndelig modenhet måles ikke kun i ord, men i livsførsel.
Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke.
Jakobs brev 3:17
Kilde:
Clouse, B. (1985). Moral Development: Perspectives in Psychology and Christian Belief.
Legg inn en kommentar