Det finnes bare \u00e9n sammenheng i hele Bibelen som kan siteres mot at kvinner underviser i kirken, if\u00f8lge Craig Keener, Ph.D (s. 84). Men denne sammenhengen er blant de mest debatterte i Det nye testamentet.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
1. Timoteus 2:11-15 <\/p>\n\n\n\n
\n\nEn kvinne skal la seg l\u00e6re i stillhet i all underordning.
Jeg tillater ikke en kvinne \u00e5 l\u00e6re eller \u00e5 ha myndighet over en mann, men \u00e5 v\u00e6re i stillhet.
For Adam ble formet f\u00f8rst, s\u00e5 Eva.
Og Adam ble ikke forf\u00f8rt, men kvinnen ble forf\u00f8rt og falt i overtredelse.
Likevel skal hun bli frelst ved barnef\u00f8dselen, s\u00e5 sant de holder fram i tro, kj\u00e6rlighet og hellighet med selvtukt.<\/p>\n<\/blockquote>\n<\/blockquote>\n\n\n\nOmdiskutert<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
N\u00e5r noen hevder at kvinner ikke kan ha visse funksjoner i kirken basert p\u00e5 1. Timoteus 2, gj\u00f8r de det basert p\u00e5 vers som det ikke er konsensus om tolkningen. Kanskje de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bibeltro og leser teksten bokstavelig. Men det er ikke slik at den ene siden av debatten er mer tro mot Bibelen enn den andre. Disse versene er rett og slett vanskelige \u00e5 tolke.<\/p>\n\n\n\n
Paulus – progressiv i sin samtid<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
N\u00e5r vi i tillegg vet at Paulus var progressiv i sin samtid, blir det vanskelig \u00e5 «stenge d\u00f8ren» for kvinner basert p\u00e5 disse bibelversene. Paulus var ikke forvirret \u2013 han skrev til kvinner som profeterte, som var diakoner, som ledet kirker, og til Junias, som etter alt \u00e5 d\u00f8mme var en kvinnelig apostel (Romerbrevet 16). Han samarbeidet med b\u00e5de menn og kvinner og kalte dem «medarbeidere», uten \u00e5 gj\u00f8re forskjell. Kvinnene var i mindretall, og Paulus oppmuntret dem ofte, kanskje fordi han visste at de m\u00f8tte motstand fra kulturen\u00a0 (Keener s. 82-83).<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hva skal vi legge mest vekt p\u00e5 \u2013 teori eller praksis? Jeg mener Paulus’ praksis viser at vi m\u00e5 se 1. Timoteus 2:8-15 i lys av situasjonen og kulturen i Efesus. Vi ser fortsatt etter de universelle prinsippene i teksten, selv om vi tar hensyn til den kulturelle situasjonen. Vi b\u00f8r se teksten med nye \u00f8yne.<\/p>\n\n\n\n
Guds rike<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
Jesus beskriver Guds rike som «surdeig» og «sennepsfr\u00f8». Felles for disse metaforene er at noe plantes, og over tid gjennomtrenger det alt. Hvis vi forst\u00e5r Paulus slik, kan vi tenke at hans oppdrag var \u00e5 spre Guds rike til alle folkeslag. Og i m\u00f8te med ulike kulturer, fant han l\u00f8sninger som ga Guds rike gode vekstvilk\u00e5r, uten \u00e5 st\u00f8te kulturen un\u00f8dig. Over tid endrer Guds rike kulturer.<\/p>\n\n\n\n
Apostlenes gjerninger 17:6 <\/p>\n\n\n\n
\n\nDisse som har snudd verden opp ned, er ogs\u00e5 kommet hit.<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Jeg kan ikke se at Paulus\u2019 teologi skapte hindringer for kvinnene \u2013 kulturen utgjorde de store hindringene. Slik er det ogs\u00e5 i mange deler av verden i dag, selv om vi i v\u00e5r del av verden opplever stor frihet.<\/p>\n\n\n\n
Selv om 1. Timoteus 2:8-15 tradisjonelt har v\u00e6rt brukt som en barriere mot kvinners deltakelse i visse kirkelige oppgaver, tyder b\u00e5de Paulus’ egen praksis og andre bibelske eksempler p\u00e5 en mer nyansert forst\u00e5else. N\u00e5r vi ser hvordan Paulus aktivt inkluderte og oppmuntret kvinner i sitt arbeid, utfordres vi til \u00e5 revurdere hvordan vi forholder oss til teksten. Ved \u00e5 vurdere skriftens historiske og kulturelle faktorer, \u00e5pner vi d\u00f8ren for en tolkning som gir kvinner plass til \u00e5 bidra fullt ut i kirken. Kulturen kan ha v\u00e6rt den st\u00f8rste hindringen i Paulus\u2019 tid, men i v\u00e5r del av verden, skylder vi \u00e5 bruke den friheten vi har oppn\u00e5dd for at alle skal kunne fullf\u00f8re sitt gudegitte kall uten un\u00f8dige hinder.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\nSources:<\/h6>\n\n\n\n