Terje Tvedt uttalte i et intervju i Nyhetskanalen at det \u00e5 ikke kjenne historien er som \u00e5 v\u00e6re «f\u00f8dt i g\u00e5r». Man er overlatt til \u00e5 m\u00e5tte stole helt p\u00e5 det andre forteller om historien.<\/p>\n\n\n\n
Intervjuet handlet om boken \u00abNorske Tenkem\u00e5ter, tekster 2016-2024\u00bb.
Et av hans anliggende var \u00e5 peke p\u00e5 at etikk aldri kan kobles fra historien. Om vi handler med gode motiver men uten hensyn til den historiske konteksten kan det ende i katastrofe. Han henviste til eksempler som den \u00abarabiske v\u00e5ren\u00bb etter Gaddafis fall, og situasjoner i Sudan.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
Jeg har lest gjennom det meste av Moseb\u00f8kene i GT den siste tiden. Og her vektlegges historien, viderefortellingen av denne, og fysiske handlinger for \u00e5 minnes historien. Budene knyttes til j\u00f8denes vandring og teofanier. Historien er som et bakteppe for \u00e5penbaringen. B\u00f8kene er ogs\u00e5 skrevet nettopp for \u00e5 ivareta og videref\u00f8re den historiske \u00e5penbaringen.<\/p>\n\n\n\n
Og n\u00e5r Paulus skriver sine brever er de fleste av disse tilsvar p\u00e5 konkrete problemer p\u00e5 navngitte steder. Selvf\u00f8lgelig kan vi dra ut generell l\u00e6rdom fra brevene. Vi f\u00e5r en bredere forst\u00e5else n\u00e5r vi unders\u00f8ker den opprinnelige konteksten. Vi kan ogs\u00e5 se hva vi har felles med denne. Eller gj\u00f8r hermeneutikk om du vil.<\/p>\n\n\n\n
I p\u00e5sken minnes vi historien om Jesus Kristus som ble menneske. Han befant seg i en partikul\u00e6r historisk kontekst og kan ikke kobles fra denne. Samtidig var hans liv, lidelse, d\u00f8d og oppstandelse for alle mennesker alle steder og til alle tider (universell gyldighet).<\/p>\n\n\n\n
Source:<\/p>\n\n\n\n